
Da vi la plen for fem år siden ble det rett og slett kjørt på jord foran huset, og så la vi ferdigplen oppå. Vi hadde planer om en slags avslutning mot opp-kjørselen, hekk eller mur, men det ble av forskjellige grunner ikke noe av den gangen. Derfor lot vi ganske enkelt plenen skråne ned mot grusen. Det har forsåvidt fungert greit. Når det har blitt for mye gress i oppkjørselen har vi gått over med jernriva.
Ikke før i år har vi gjort alvor av planene om å 'gjøre noe' med overgangen plen-grus. Etter en del om og men bestemte vi oss for å sette opp en mur. Og et av sommerens prosjekter har altså vært å få laget en støttemur ned mot oppkjørselen.

Vi hadde egentlig tenkt å ha en hekk langs kanten og plen inntil. Men så var vi litt usikre på hva slags type hekk vi skulle velge. Jeg ville gjerne ha agnbøk, men den bruker jo noen år på å vokse seg til. Og så er det heller ikke verdens beste jordsmonn å vokse i. Nærmest huset er det mest sand, grus og stein når man kommer dypere enn 30 cm. Så etter hvert kom jeg fram til at det lureste kanskje ville være å sette opp et stakittgjerde.

Som tenkt så gjort. Ikke nok med at vi slipper å vente i flere år på at hekken skal vokse seg til, det er massevis med plass til et bed på framsida. Og bed kan man jo ikke få nok av. ;)

Nå er muren ferdig og stakitt-gjerdet nesten ferdig. Jeg har plantet et par roser, 'Louise Odier' og 'Marie de Blois', et par peoner og noen andre stauder. Nå er jeg på jakt etter forskjellige typer Geranium som jeg tenkte skulle få slynge seg mellom de andre plantene. Lurer også litt på å plante Aconitum 'Red Wine' her, men tror kanskje den blir litt i største laget. Selve gjerdet er ikke mer enn en meter høyt, og selv om det kan bli fint med planter som slynger seg over kanten, ser jeg for meg at den kan bli litt for voldsom. Jeg må nok også ha en rose eller to til, og så skal jeg sette tulipanløk og kanskje noen andre løkplanter...