Jeg tror det var i 2004 at jeg fikk min første pelargonium av ei venninne. Det var en ’Mårbacka pelargon’, fra Selma Lagerløfs hjem, fortalte hun. Jeg var egentlig ikke spesielt interessert i pelargonier, men den fikk da en plass på trappa, sammen med de andre sommerblomstene mine. Da høsten kom flyttet den inn i stua. Der sto den hele vinteren, og da våren kom var den ikke spesielt mye å se på. Lang og slengete, og nesten uten blader. Jeg tok noen stiklinger og klippet ned planten, og den ble faktisk riktig så fin etter hvert.
Men det tok enda en stund før jeg virkelig ’oppdaget’ pelargoniene. I løpet av sommeren 2005 førte et plantebytte til at jeg tilfeldigvis ble eier av enda en pelargonium. Denne gangen en duftpelargonium, nemlig ’Graveolens’ eller ’Dr Westerlund’. Morsomt med en plante med sitronduftende blader, men fremdeles var det andre planter som først og fremst opptok meg.
Men så, våren 2006 oppdaget jeg Hagemo Planter. Første gangen jeg var der var sammen med en hagevenninne. Jeg tror nok hun var mer interessert enn meg, selv om jeg også så smått hadde begynt å interessere meg for pelargonier nå. Jeg kjøpte med meg tre-fire planter, og etter hvert som sommeren skred fram ble det stadig flere. Kort fortalt, dette var sommeren jeg virkelig oppdaget pelargoniene. I løpet av sommeren ble det flere besøk til Hagemo og det ble mange flere planter. Pelargoniumsinteressen førte også til nye hyggelige bekjentskap med andre som delte min interesse for disse plantene og mer enn gjerne klippet stiklinger til en nybegynner. Og når høsten kom hadde jeg ganske så mange planter som skulle inn for å overvintre.
De først årene samlet jeg på det meste. Først var jeg nok mest interessert i duftpelargoniene og stjernene. Ulempen med dufterne er at er at de fleste blir enormt store og tar litt vel mye plass. Året etter var det broketbladete og i fjor engler og de botaniske. I år vet jeg ikke hva det blir. Englene synes jeg er vanskelige å få til å blomstre, og en del av de botaniske har dessverre avgått med døden i løpet av vinteren. Men den første Mårbackaen og Graveolensen er med meg fremdeles. Begge ser litt pjuske ut etter vinteren, men Mårbackaen står i stua og blomstrer med to små blomsterstengler. Det blir vår i år også, og til helga åpner Hagemo.
Det er nydelig vintervær ute. Litt kaldt, minus 24 på det kaldeste sist uke, men midt på dagen er det fint å være ute, og sakte men sikkert går det mot vår.
.JPG)
