Vinterferie

Det er nydelig vintervær ute. Litt kaldt, minus 24 på det kaldeste sist uke, men midt på dagen er det fint å være ute, og sakte men sikkert går det mot vår.

Neste uke er det vinterferie. Deilig med en ukes avbrekk i en ellers travel hverdag. I dag ble det en aldri så liten snartur til Hagemo på formiddagen. Jeg skulle bare ha litt jord, og det fikk jeg, to 80 liters sekker med L.O.G gartnerjord, så nå blir det både såing, stiklinger og ompotting her. ;) Det ble også med noen nye pelargoniumer hjem. Ikke så mange, men noen få...

Jeg har så smått begynt å renske opp i de fra i fjor, skal prøve å få til en oppdatert liste i løpet av ferien. Jeg ser at en del har gått med. Typisk nok er det flere av de jeg helst vil ha som ikke har klart seg. De fleste er det heldigvis mulig å få tak i igjen.

En pelargoniumshistorie

Jeg tror det var i 2004 at jeg fikk min første pelargonium av ei venninne. Det var en ’Mårbacka pelargon’, fra Selma Lagerløfs hjem, fortalte hun. Jeg var egentlig ikke spesielt interessert i pelargonier, men den fikk da en plass på trappa, sammen med de andre sommerblomstene mine. Da høsten kom flyttet den inn i stua. Der sto den hele vinteren, og da våren kom var den ikke spesielt mye å se på. Lang og slengete, og nesten uten blader. Jeg tok noen stiklinger og klippet ned planten, og den ble faktisk riktig så fin etter hvert.

Men det tok enda en stund før jeg virkelig ’oppdaget’ pelargoniene. I løpet av sommeren 2005 førte et plantebytte til at jeg tilfeldigvis ble eier av enda en pelargonium. Denne gangen en duftpelargonium, nemlig ’Graveolens’ eller ’Dr Westerlund’. Morsomt med en plante med sitronduftende blader, men fremdeles var det andre planter som først og fremst opptok meg.

Men så, våren 2006 oppdaget jeg Hagemo Planter. Første gangen jeg var der var sammen med en hagevenninne. Jeg tror nok hun var mer interessert enn meg, selv om jeg også så smått hadde begynt å interessere meg for pelargonier nå. Jeg kjøpte med meg tre-fire planter, og etter hvert som sommeren skred fram ble det stadig flere. Kort fortalt, dette var sommeren jeg virkelig oppdaget pelargoniene. I løpet av sommeren ble det flere besøk til Hagemo og det ble mange flere planter. Pelargoniumsinteressen førte også til nye hyggelige bekjentskap med andre som delte min interesse for disse plantene og mer enn gjerne klippet stiklinger til en nybegynner. Og når høsten kom hadde jeg ganske så mange planter som skulle inn for å overvintre.

De først årene samlet jeg på det meste. Først var jeg nok mest interessert i duftpelargoniene og stjernene. Ulempen med dufterne er at er at de fleste blir enormt store og tar litt vel mye plass. Året etter var det broketbladete og i fjor engler og de botaniske. I år vet jeg ikke hva det blir. Englene synes jeg er vanskelige å få til å blomstre, og en del av de botaniske har dessverre avgått med døden i løpet av vinteren. Men den første Mårbackaen og Graveolensen er med meg fremdeles. Begge ser litt pjuske ut etter vinteren, men Mårbackaen står i stua og blomstrer med to små blomsterstengler. Det blir vår i år også, og til helga åpner Hagemo.

Februar... fremdeles vinter

Det er februar og fremdeles en stund til irisene i innlegget under igjen viser seg i all sin prakt. På hagefronten skjer det ikke så veldig mye. Jeg har ryddet litt i de overvintrende pelargoniaene, plukket vekk litt visne blader, kastet et par som ikke har klart seg, og så har jeg så smått begynt å planlegge sommerens innkjøp. For det blir nok noen nye i sommer også. ;) I fjor sådde jeg en del villarter. Noen ble flotte planter i løpet av sommeren mens andre forble små og egentlig lite spennende. Noen døde og andre gikk i dvale. Nå har jeg mistet litt oversikten over hva jeg har og hva jeg ikke har.



Bilde fra 'pelar-goniums-hjørnet' mitt



Siden det nå først er vinter, snø og is kan vi jo bruke den til noe morsomt, som å lage isskulpturer.

I dvale...

Ikke før hadde jeg postet forrige innlegg, så begynte det å snø, og det snør fremdeles.

På hagefronten, og de fleste andre fronter er aktiviteten heller laber. Ikke har jeg sådd noe, selv om jeg både har nok av frø og vet med meg selv at skal jeg ha noe håp om å få for eksempel blodbeger som blomstrer før frosten kommer, bør jeg helst få frø i jorda litt fort. Og de frøene som skal ha en kuldeperiode for å spire burde jeg iallefall så snart. Egentlig burde jeg ha sådd i romjula. Frøkataloger og hageblader ligger og venter. Jeg har bladd litt i dem og begynt på noe som kan minne om en bestillingsliste, men det er også alt jeg har gjort. I fjor på denne tiden hadde jeg sådd både stauder og sommerblomster. Men ikke i år.

Jeg regner forsåvidt med at det et spørsmål om tid før lysten til å så og plante kommer tilbake for fullt. Imens kan det jo ha sine fordeler at ikke enhver benk og vinduskarm er full av frøpotter og stiklinger. Vi er jo fremdeles bare i januar. Imens kan man jo drømme om sommeren, og om alt man skal gjøre bare snøen blir borte. I dag kom forresten årets første katalog fra Hageglede.no. Mye å ønske seg der, blant annet en del flotte iris. Tror kanskje det blir en aldri så liten bestilling snart likevel. ;)

Fremdeles kaldt

Mens store deler av østlandet holder på å snø ned har det ikke kommet et eneste snøfnugg her hos oss. Inne er det ganske så vårlig, men ute er det nok enda en god stund til vi kan glede oss over tulipaner og andre vårblomster.

Siden sist har det vært kaldt og klarvær mesteparten av tiden. Furuene i hagen tåler det godt. Men jeg er litt bekymret for magnoliaene mine og andre mer sarte planter.
Men det som klarer seg gjennom denne barfrosten er iallefall herdig nok.
I dag var det ikke mer enn 3-4 kuldegrader, men det er ikke mange dagene siden det var 16. Skøyteisen holder seg iallefall bra når det er så kaldt. Her er et bilde fra i dag, ikke like fint vær som sist og med et tynt snølag oppå isen.

Vinterhvitt

Vi har hatt en nydelig dag med strålende sol og ikke mer enn 4 minusgrader. Nærmere to uker med frost og nattetemperaturer ned mot 18 minus-grader har ført til at isen er perfekt for skøyte-gåing.

Det ser nesten ut som om noen har strødd bomull over hele isen.

Nærmere undersøkelser viser at det er iskrystaller som har lagt seg oppå isen og skaper 'isrosene'.

Jeg tror aldri jeg har sett noe liknende før. Rart å tenke på at vi pleier å bade her om sommeren.

Trærne har også kledd seg i hvitt for anledningen. Visst kan det være fint om vinteren også.

Nytt hageår

Vi skriver første januar 2009. Ute er det ikke mye som minner om sol og sommer, gradestokken viser minus 16 grader i skrivende stund. Men siden sist har vi feiret jul, sola snudd, og dagene blir sakte men sikkert både lengre og varmere. Det hadde kanskje vært på sin plass med et aldri så lite tilbakeblikk på hageåret 2008. Men av en eller annen grunn er det lettere å legge planer for kommende sommer enn å lære av fjorårets feil. For det er ikke til å komme bort fra at det ble for det meste med planene i fjor. En av årsakene til det må nok skyldes garasjebygging. Og selv om garasjen heller ikke ble helt ferdig, så går det da an å parkere bilene inni den. Vi mangler riktignok porter, og vinduer og enkelte andre detaljer, men får vi våren og sommeren på oss blir det nok riktig så bra. Forhåpentligvis blir det også ferdig et rom eller to på loftet hvor jeg kan overvintre pelargoniene og engletrompetene mine. For det klarte jeg å skaffe meg en del flere av i fjor. Og de jeg hadde av sistnevnte vokste seg mye større i løpet av sommeren, så jeg fikk etter hvert som plantene skulle inn for vinteren et aldri så lite plassproblem kan man si. Ellers har jeg en følelse av at jeg brukte mye av sommeren til å luke... og til å flytte rundt på planter som ikke ble helt som jeg hadde tenkt meg... Ikke fikk jeg sådd alle sommerblomstene jeg hadde tenkt å så heller. Men noe må jeg ha sådd, for jeg har fremdeles potter stående med planter jeg skulle ha plantet... Jeg får kanskje prøve å få plantet det som måtte overleve vinteren før jeg anskaffer meg noe nytt. Men det blir nok en god stund til jeg kan gjøre noe som helst i hagen. Imens kan jeg iallefall nyte bildene fra tidligere somre og drømme om alt jeg skal gjøre bare det blir vår.